LAVESTE PRIS VINNER – HVEM TAPER NÅR STATEN BYGGER?

EGRON BYGGER SYKEHUS, SKOLER OG MUSEER FOR MILLIARDER AV KRONER. REGLENE SIER AT JOBBEN SKAL UT PÅ ANBUD I HELE EUROPA. MEN HVEM ER DET EGENTLIG SOM VINNER NÅR BILLIGST ALLTID ER BEST?

Det er de største byggeprosjektene i landet. Fellesskapets penger. Bygg som skal stå i generasjoner.

Likevel er det ikke Tinget som avgjør hvordan jobben skal fordeles. Gjennom markedsavtalen med EU må store bygge- og anleggskontrakter over en terskel på flere titalls millioner kroner lyses ut over hele Europa.

KLIMABISTANDEN: SELGER VI GASS TIL OSS SELV – OG MORAL TIL DE FATTIGE?

EGRON HAR BLITT RIKT PÅ OLJE OG GASS. NÅR VI GIR BISTAND TIL FATTIGE LAND, FØLGER DET OFTE MED ET KRAV OM AT DE SKAL VELGE DEN GRØNNE VEIEN. MEN HVEM SPURTE DEM?

Det er lett å være klimabevisst når lyset alltid er på.

I store deler av verden er det ikke slik. Sykehus mister strømmen midt i en operasjon. Barn gjør lekser ved et stearinlys. Småbedrifter kan ikke vokse fordi kraften kommer og går.

HAVNA VOKSER – HVEM FÅR STØYEN, OG HVEM FÅR PENGENE?

FLERE SKIP. MER TUNGTRANSPORT. FÆRRE BUSSER. HVEM HAR TEGNET DENNE BYEN – OG HVEM BOR I DEN?

Aktiviteten i havna i Tempeltangen øker. Flere skip, mer tungtransport og mer aktivitet gjennom hele døgnet. Samtidig meldes det om færre bussavganger og innbyggere som får en vanskeligere hverdag.

To utviklingstrekk i samme by. Det ene går fortere. Det andre går saktere. Begge påvirker de samme menneskene.

VEKST HAR ALLTID EN ADRESSE

Havneutvikling kan bety nye arbeidsplasser og økonomiske muligheter. Det skal ingen avfeie.

GOD SAK, BRUTT LOV – HVEM AVGJØR AT SAKEN ER GOD NOK?

I EGRON ER LOVEN LIK FOR ALLE. ELLER ER DEN DET? NÅR NOEN BLOKKERER EN VEI ELLER LENKER SEG FAST I EN RESEPSJON, BLIR DE KALT MODIGE – SÅ LENGE SAKEN ER DEN «RIKTIGE».

Det er en grunntanke i et demokrati at vi ikke tar loven i egne hender.

Vi stemmer. Vi skriver leserinnlegg. Vi går i tog med plakater. Vi prøver å overbevise naboen. Og hvis vi taper, prøver vi igjen ved neste valg.

BØTTER I GYMSALEN: HVA KOSTER DET Å VENTE MED TAKET?

BARNA HAR GYM UNDER ET TAK SOM LEKKER. RÅDHUSET VISER FREM TEGNINGER AV ET NYTT KULTURHUS. HVEM HAR BESTEMT REKKEFØLGEN?

På Tempeltangen skole har vann trengt inn i gymsalen. Bøtter og baljer er blitt en del av hverdagen. Samtidig nærmer kommunen seg byggestart for et nytt kulturhus, som omtales som en milepæl for byutviklingen.

Begge deler kan ikke være like viktig samtidig. Noe må komme først.

EN BØTTE ER OGSÅ ET POLITISK VEDTAK

Ingen har vedtatt at det skal stå bøtter i gymsalen. Men noen har vedtatt hvilke prosjekter som skal få penger, og hvilke som må vente.

VANNET I SPRINGEN: HVEM EIER RØRENE VI DRIKKER AV?

GRUMSETE VANN. MERKELIG LUKT. SVAKT TRYKK. OG EN KOMMUNE SOM HELLER SNAKKER OM SMARTE SYSTEMER.

Innbyggere i Tempeltangen har opplevd grumsete vann, merkelig lukt og problemer med vanntrykket. Vi har nevnt det før, men da som ett punkt på en lang liste over alt som skranter i byen. Det fortjener mer enn en bisetning.

For vann er ikke et fremtidsprosjekt. Vann er det første en kommune skal få til.

DET ENKLESTE LØFTET AV ALLE

Folk skal kunne åpne kranen og få rent vann. Det er ingen visjon. Det er et minstekrav.

GREI SKYPLATTFORM – HVEM HAR SOLGT DEN DIGITALE FREMTIDEN VÅR?!

FØRST SKULLE DE GJØRE LIVET VÅRT ENKLERE. NÅ VIL VI VITE HVEM SOM FAKTISK SITTER MED MAKTEN!

De kalte det DIGITALISERING.

De kalte det EFFEKTIVISERING.

De lovet raskere tjenester, mindre byråkrati og en kommune rustet for fremtiden.

Men nå begynner de ubehagelige spørsmålene å dukke opp.

Tempeltangen Tidene har publisert en ny artikkel om kommunens avtale med Grei Skyplattform. Der kommer det frem at både innbyggere og lokalpolitikere etterlyser større åpenhet rundt anskaffelsen.

TEMPELTANGEN TIDENE – MAKTENS LOJALE MUNNSTYKKE?

De skriver om DUGNAD. De skriver om RESTAURANTER. De skriver om VÆRET.

Men når spørsmålene blir virkelig ubehagelige, hvor blir det av journalistene?

Hvorfor graver de ikke dypere? Hvorfor stiller de ikke spørsmålene som kan avsløre hvem som faktisk kontrollerer utviklingen i Tempeltangen?

ER DET FORDI DE IKKE ØNSKER Å FINNE SVARENE? ELLER FORDI DE ALLEREDE KJENNER DEM?

AVISEN SOM PASSER PÅ SAUEFLOKKEN

En lokalavis skal være folkets vaktbikkje. Den skal utfordre makten, ikke gjøre hverdagen mer behagelig for dem som sitter på rådhuset.

TEMPELTANGEN RÅTNER BAK FASADEN – HVOR LENGE SKAL FOLK FINNE SEG I DETTE?!

GRUMSETE DRIKKEVANN. DIGITALE SYSTEMER SOM SVIKTER. POLITISKE SKANDALER. FORSVUNNE FESTIVALPENGER. LEKKE SKOLET AK. OG EN KOMMUNE SOM FORTSETTER Å LOVE GULL OG GRØNNE SKOGER!

Velkommen til TEMPELTANGEN.

Byen der politikerne snakker om FREMSKRITT, mens innbyggerne står igjen med problemene.

Byen der rådhuset presenterer den ene fantastiske fremtidsvisjonen etter den andre, mens grunnleggende kommunale tjenester sliter.

Og byen der det stadig dukker opp nye spørsmål om hvem som egentlig har kontrollen.

TUSEN SYKKELPLASSER VED MØBELVAREHUSET: ER LOKALT SELVSTYRE BLITT EN ILLUSJON?

ET STORT MØBELVAREHUS PÅ VESTKYSTEN FÅR BESKJED OM Å BYTTE UT BILPARKERING MED OVER TUSEN SYKKELPLASSER. FOLK LER. POLITIKERNE RASER. MEN INGEN SER UT TIL Å KUNNE ENDRE DET. HVEM ER DET SOM EGENTLIG BESTEMMER?

Det høres ut som en vits. Kunder som skal sykle hjem med en sofa.

Men saken har gått helt til topps. Lokalpolitikere har protestert. Ifølge omtale i pressen har også et flertall på Tinget forsøkt å få vedtaket endret. Likevel står det fast. Den offisielle begrunnelsen er at loven ikke gir adgang til å omgjøre et endelig klagevedtak.

KRONA SYNKER – HVEM TJENER PÅ AT LOMMEBOKA DIN BLIR LETTERE?

ALT VI IMPORTERER, BLIR DYRERE. FERIEN, BILEN, MATEN, KLÆRNE. FORKLARINGEN ER EN SVAK KRONE. MEN HVEM ER DET SOM SELGER KRONER – OG HVORFOR SNAKKER SÅ FÅ OM DET?

De siste årene har egronere merket det i hverdagen. Prisene på importerte varer har steget. Rentene har vært høye. Og hver gang noen spør hvorfor, kommer det samme svaret: Krona er svak.

Men en valuta svekker seg ikke av seg selv.

MOBILEN HOPPER OVER GRENSEN: HVEM FØLGER SIGNALENE?

DU STÅR I TEMPELTANGEN. TELEFONEN DIN VELGER ET UTENLANDSK NETT. HVEM HAR EGENTLIG KONTROLL OVER FORBINDELSEN?

Innbyggere langs grensen forteller ifølge Tempeltangen Tidende at mobiltelefonene deres automatisk kobler seg til Otkaztel og Glupyy Mobilnaya. Følgene kan være uventede roamingkostnader og ustabil forbindelse. Telenor opplyser at de kjenner til problemet og arbeider med løsninger.

For mange er dette først og fremst irriterende. Men det reiser også spørsmål om hvordan kommunikasjonen vår faktisk styres.

INNBRUDD UTEN TYVERI: VAR DET INFORMASJONEN DE VAR UTE ETTER?

SKUFFENE ER ÅPNE. PAPIRER ER FLYTTET. INGENTING SER UT TIL Å MANGLE. MEN HVA HVIS INGENTING TRENGER Å MANGLE?

Tempeltangen Tidende forteller om flere innbrudd ved offentlige bygg og virksomheter. Skuffer er åpnet, lagerrom rotet til og ting flyttet på, men politiet kjenner ikke til tyverier. Sakene etterforskes.

Vanlige innbrudd handler ofte om verdier som kan bæres ut. Denne omtalen reiser et annet spørsmål: HVA OM VERDIEN VAR INFORMASJON?

DET SOM IKKE FORSVINNER, KAN LIKEVEL VÆRE BERØRT

I et kontor kan dokumenter, nøkler, datamaskiner og tilgangskort være like interessante som kontanter. En åpen skuff forteller ikke hva som er lest. Et dokument som ligger igjen, kan likevel ha vært fotografert.

DATASENTERET: HVEM FÅR STRØMMEN NÅR BYEN BLIR EN SERVER?

STORE SERVERHALLER. PRESS PÅ STRØMNETTET. OG VANLIGE FOLK SOM LURER PÅ HVEM SOM FÅR PRIORITETEN.

Tempeltangen Tidende melder om økende belastning på strømnettet etter utbygging av datasentre på industriområdet. Særlig på kalde dager, når serverhallene krever full effekt, nærmer nettet seg kapasitetsgrensen. Kraftselskapet og kommunen diskuterer nå oppgraderinger.

Der har vi det igjen: Teknologien vokser først. Spørsmålene om kapasitet kommer etterpå.

HVEM FIKK LOVNADENE – OG HVEM FÅR REGNINGEN?

Store datasentre kan skape arbeidsplasser og næringsaktivitet. Men de bruker også store mengder strøm. Dersom infrastrukturen må oppgraderes, må noen ta regningen.

OLJEFONDET: SPART FOR FREMTIDEN – ELLER ET GISSEL I UTLANDET?

EGRON HAR ET AV VERDENS STØRSTE FOND. PENGENE ER PLASSERT I ANDRE LAND. MEN HVA SKJER MED FRIHETEN VÅR NÅR FORMUEN LIGGER I ANDRES HENDER?

Oljefondet er Egrons stolthet. Generasjoner med olje og gass er gjort om til aksjer, obligasjoner og eiendom over hele verden. Det skal sikre velferden når oljen tar slutt.

Det er en god tanke. Men Sannhetens bauta har et spørsmål som sjelden stilles.

HVEM KAN SKRU AV KRANEN?

Fondet er investert i utlandet. Det betyr at det er underlagt andre lands lover, domstoler og politiske beslutninger.

INDUSTRIEN SOM FORSVANT – HVEM BESTEMTE AT EGRON IKKE SKAL LAGE TING SELV?

DE STORE INDUSTRINASJONENE BLE IKKE STORE AV SEG SELV. DE BRUKTE TOLLVERN, STATLIGE INVESTERINGER OG NASJONAL STYRING. I DAG FÅR EGRON BESKJED OM AT SLIKT ER GAMMELDAGS. HVEM HAR GLEMT HISTORIEN?

Se på hvordan de rike industrilandene bygde seg opp. Ingen av dem kastet seg ut i fri konkurranse fra dag én. De beskyttet sine unge bedrifter. De investerte offentlige penger i nøkkelnæringer. De styrte utviklingen.

Først når de var sterke nok, begynte de å preke frihandel for andre.

HVEM HAR SISTE ORD I EGRON – TINGET ELLER EN DOMSTOL LANGT UNNA?

EGRONERE HAR TO GANGER SAGT NEI TIL Å BLI MEDLEM AV EU. LIKEVEL HAR VI EN LOV SOM SIER AT REGLER FRA MARKEDSAVTALEN SKAL GÅ FORAN ANDRE EGRONSKE LOVER NÅR DE KOLLIDERER. HVEM BESTEMTE DET – OG HVORFOR SNAKKER SÅ FÅ OM DET?

I EU finnes et prinsipp som sjelden nevnes i valgkampen. Det kalles forrang. Det betyr at EUs regler går foran nasjonale lover.

Prinsippet ble ikke skrevet inn av velgerne. Det ble slått fast av EU-domstolen selv, allerede på 1960-tallet.

ELBILFORDELENE: MANGE MILLIARDER HVERT ÅR – HVEM ER DET SOM FÅR DEM?

HVER ENESTE DAG BLIR DET LETT ETTER NYE MÅTER Å SKATTLEGGE EGRONERE PÅ. SAMTIDIG GIS DET BORT ENORME SUMMER I SKATTEFRITAK TIL DEM SOM KJØPER NYE, DYRE BILER. ER DET KLIMAPOLITIKK – ELLER OMVENDT ROBIN HOOD?

Egron har i mange år vært verdensmester i elbiler. Det blir presentert som en grønn suksesshistorie.

Men en suksess har også en prislapp. Og den prislappen snakkes det sjelden høyt om.

REGNINGEN SOM IKKE SYNES

Elbilfordelene består av fritak og rabatter på avgifter som andre biler må betale. Pengene staten ikke tar inn, er like reelle som penger den betaler ut.

AVGIFTSKUTTET PÅ DRIVSTOFF FORSVINNER – VAR KRISEN BARE ET SKUESPILL?

I VÅR BLE AVGIFTENE PÅ BENSIN OG DIESEL SATT NED FOR Å HJELPE FOLK GJENNOM KRISEN. NÅ HETER DET AT PRISENE HAR «NORMALISERT SEG». MEN HAR LOMMEBOKA DIN NORMALISERT SEG?

Da drivstoffprisene skjøt i været i vår, var politikerne raske med å vise handlekraft. Avgiftene ble midlertidig redusert. Det ble holdt pressekonferanser. Folk skulle få hjelp.

Nå er sommeren nesten over, og beskjeden er en annen. Flere på Tinget mener det ikke lenger er grunnlag for å fortsette kuttet. Krisen er over, sier de.

NABOLANDET VILLE BEHOLDE STRØMMEN SELV – SÅ KOM BREVET FRA BRUSSEL. ER EGRON NESTE?

ET NABOLAND PRØVDE EN GANG Å BEGRENSE HVOR MYE STRØM SOM GIKK UT AV LANDET NÅR DET VAR KNAPT. DET ENDTE MED EN SAK FRA EU OG ET HELT NYTT KRAFTKART. HVA FORTELLER DET OSS OM FRIHETEN VÅR?

Midt i sommerferien er det lett å glemme strømregningen. Men historien vi skal fortelle nå, bør få flere egronere til å følge med før vinteren.

Den handler om nabolandet i øst. For rundt femten år siden begrenset landets nettoperatør eksporten gjennom utenlandsforbindelsene når nettet var presset. Målet var å holde hjulene i gang og prisene stabile hjemme.

KLAGEKØEN: HOLDER SYSTEMET FOLK PÅ VENT MED VILJE?

DIGITALE LØFTER I REKLAMEN. MÅNEDER MED STILLHET I VIRKELIGHETEN. HVEM TJENER PÅ AT SVARENE DRØYER?

Ifølge Tempelposten forteller flere innbyggere om lange ventetider på svar fra kommunen. Det gjelder blant annet byggesøknader, tilskuddssøknader og vanlige servicehenvendelser. Tone Eriksen har ventet siden april på svar om et tilbygg.

Samtidig skal kommunen digitalisere nesten alt. Den nye kommuneappen skal gjøre hverdagen enklere.

MEN HJELPER EN NY APP HVIS INGEN TAR BESLUTNINGEN?

DET ER FORTSATT MENNESKER SOM VENTER

Bak hver sak ligger et menneske som prøver å få livet til å gå opp. En familie som vil bygge om. En forening som trenger svar. En innbygger som ikke vet hva som skjer videre.

«FORENKLING» – FOR HVEM? NÅR ALT DU GJØR SKAL FLYTE AUTOMATISK TIL STATEN

REGJERINGEN I EGRON HAR LAGT FREM EN STOR STRATEGI FOR Å FORENKLE LANDET. MER AUTOMATIKK. MER DATAFLYT. MINDRE PAPIR. DET HØRES BRA UT. MEN HVA ER DET EGENTLIG SOM BLIR ENKLERE – OG FOR HVEM?

Ingen liker skjemaer. Ingen liker byråkrati. Derfor er «forenkling» et av de mest populære ordene en politiker kan bruke.

Men Sannhetens bauta har lært å lese det som står under overskriften.

AUTOMATIKK FRA KASSA TIL STATEN

Kjernen i strategien er at mest mulig data skal flyte automatisk. Fra bedriftene til myndighetene. Fra regnskapet til banken. Fra fakturaen til registrene.

SKATT ER FOR DEM SOM JOBBER – HVEM ER DET SOM SLIPPER UNNA I EGRON?

SYKEPLEIEREN BETALER SKATT AV HVER KRONE HUN TJENER. MOMS PÅ HVER HANDLEPOSE. AVGIFT PÅ BILEN OG BOMPENGER PÅ VEIEN. MEN HVA MED DEM SOM TJENER PENGENE SINE PÅ Å EIE?

Hvert år hører vi den samme debatten. Formuesskatten er for høy. Bedriftseierne flytter. Kapitalen forsvinner ut av landet.

Det er en høylytt debatt. Men den handler om en svært liten gruppe.

Sannhetens bauta vil heller snakke om alle de andre.

KABLENE UNDER HAVET: SELGER VI STRØMMEN OG KJØPER PRISEN?

EGRON ER BYGD PÅ VANNKRAFT. VI HAR FOSSER, MAGASINER OG REGN I MENGDER. LIKEVEL GRUER FOLK SEG TIL STRØMREGNINGEN HVER ENESTE VINTER. HVORDAN GIKK DET TIL?

Generasjoner av egronere har hørt at billig strøm var en del av samfunnskontrakten. Vi temmet elvene, bygde dammene og betalte for nettet. Strømmen skulle komme folket til gode.

Så kom kablene.

EN LEDNING GÅR BEGGE VEIER – MEN HVOR GÅR PENGENE?

Kablene under havet ble solgt inn med fine ord: forsyningssikkerhet, utveksling, samarbeid. Tørre år skulle vi kunne importere. Våte år skulle vi kunne selge.

SKANN ANSIKTET DITT: HVEM ELLERS FÅR SE DET?

MANGE EGRONERE FÅR NÅ BESKJED I BANK-ID-APPEN: SKANN PASSET OG ANSIKTET DITT. DET ER FOR DIN EGEN SIKKERHET, HETER DET. MEN NÅR ANSIKTET DITT FØRST ER BLITT DATA, HVEM KONTROLLERER DET DA?

Det kom som et varsel på telefonen. Ingen debatt. Ingen folkeavstemning. Bare en melding om at du må bekrefte at du er deg.

Begrunnelsen er skjerpede krav til digital identitet fra EU. Bank-ID-en i Egron eies av bankene, og bankene følger kravene.

TEMPELTANGEN RAKNER – HVA ER DET ORDFØRER LARS MIKKELSBORG IKKE FORTELLER OSS?!

GRUMSETE VANN, PENGEROT OG POLITISKE FORBINDELSER – HVEM HAR EGENTLIG KONTROLLEN BAK RÅDHUSETS LUKKEDE DØRER?

Velkommen til Tempeltangen – byen der de politiske ambisjonene tilsynelatende vokser i samme takt som problemene.

Og midt i det hele sitter ordfører LARS MIKKELSBORG.

Mannen som skal lede kommunen. Mannen som skal sørge for at innbyggernes interesser blir ivaretatt. Mannen som skal stå til ansvar når ting går galt.

MEN HVEM STILLER ORDFØREREN TIL ANSVAR?

PENGER TIL HOVEDSTADEN, SMULER TIL KYSTEN? SKIPSTUNNELEN SOM BLE «FOR DYR»

I ÅRTIER HAR KYSTEN VENTET PÅ SKIPSTUNNELEN. NÅ SETTER REGJERINGEN AV NULL KRONER. FOR DYRT, HETER DET. MEN HVORFOR ER DET BARE DISTRIKTENES PROSJEKTER SOM ER FOR DYRE?

Skipstunnelen gjennom det værharde neset på vestkysten har vært planlagt, utredet og lovet i generasjoner. Den skulle gjøre sjøveien tryggere for fiskere, fraktefartøy og hurtigbåter.

Nå er kostnadsanslaget økt, og i det reviderte budsjettet er det satt av ingenting.

Begrunnelsen: usikker samfunnsnytte og behov for prioritering.

DU SKAL IKKE EIE NOE – OG VÆRE GLAD? HVA BETYR DET NÅR ALT BLIR GJORT OM TIL «TOKENS»?

HUSET DITT. AKSJENE DINE. PENSJONEN DIN. I FINANSVERDENEN SNAKKES DET NÅ OM Å GJØRE ALT OM TIL DIGITALE BITER PÅ EN PLATTFORM. DET KALLES EFFEKTIVITET. MEN HVA SKJER MED EIERSKAPET DITT NÅR NØKKELEN LIGGER HOS NOEN ANDRE?

For noen år siden lanserte et internasjonalt forum en fremtidsvisjon med en setning som fortsatt skaper debatt: I fremtiden skal du ikke eie noe, og du skal være fornøyd.

Den ble avfeid som et tankeeksperiment.

«DESINFORMASJON»: HVEM FÅR BESTEMME HVA SOM ER SANT – OG HVA DU FÅR SE?

PLATTFORMENE PRESSES. GRÜNDERE HAR BLITT PÅGREPET I ANDRE LAND. NYE REGLER SKAL «BESKYTTE DEMOKRATIET». MEN NÅR STATER OG STORE SELSKAPER SAMMEN BESTEMMER HVA SOM ER FARLIG Å SI, HVEM BESKYTTER DA OSS MOT DEM?

Nyhetene fra Europa er urovekkende. De siste årene har eiere av digitale plattformer møtt rettssaker og etterforskning. Myndighetene krever mer moderering, mer kontroll og raskere fjerning av «skadelig innhold».

Offisielt handler det om å bekjempe svindel, hat og desinformasjon.

DATASENTRENE RYKKER FREMST I KØEN – HVOR STÅR DU NÅR STRØMMEN BLIR KNAPP?

ET LITE ORD ER ENDRET I ET DEPARTEMENT. SERVERHALLENE SKAL NÅ REGNES SOM «INDUSTRI». HVA BETYR DET FOR DEG SOM BARE VIL HA VARME I STUA?

Det skjedde uten folkemøter. Uten store overskrifter. Uten at noen spurte folk flest.

Regjeringen i Egron har endret hvordan datasentre skal behandles i kraftsystemet. De skal ikke lenger regnes som vanlig næring, men som industri. Det høres ut som byråkratisk finpuss.

Sannhetens bauta mener det er langt mer enn det.

LØNNSFEST I TOPPEN – DYRTID FOR RESTEN: HVEM EIER EGENTLIG STATENS SELSKAPER?

FOLK FLEST FIKK ET LØNNSOPPGJØR SOM SÅVIDT DEKKER DYRTIDEN. SAMTIDIG FÅR TOPPSJEFENE I SELSKAPER STATEN EIER, TILLEGG SOM ER STØRRE ENN MANGES ÅRSLØNN. OG REGJERINGEN SIER DEN IKKE VIL GRIPE INN.

Det er vår, og lederlønningene er offentliggjort.

For flere toppledere i selskaper der staten er stor eier, har lønnsveksten vært høyere enn rammen vanlige arbeidstakere fikk. Noen har fått tillegg som alene tilsvarer flere vanlige årslønner.

Svaret fra regjeringen i Egron er at disse selskapene gir staten store inntekter, og at man ikke vil detaljstyre.

NY KRAFTLINJE I NORD: PRISLAPPEN BLE FIRE GANGER SÅ STOR – HVEM BETALER?

EN KRAFTLINJE LENGST NORD I EGRON SKULLE KOSTE ET PAR MILLIARDER. NÅ ER ANSLAGET MANGEDOBLET. OG REGNINGEN SKAL SENDES TIL DEG – GJENNOM NETTLEIA.

Det er ikke en skrivefeil. Ifølge nettselskapets egne tall har kostnadsanslaget for en ny kraftlinje i nord økt fra rundt halvannen milliard da konsesjonen ble søkt, til et sted mellom sju og ni milliarder kroner nå.

Forklaringen er dyrere løsninger, lengre byggetid og ekstra tiltak underveis.

PRISEN PÅ PUMPA: ANDRE LAND STYRER DEN – HVORFOR IKKE EGRON?

DIESELPRISEN SPRINGER. BENSINPRISEN SPRINGER. OG REGJERINGEN I EGRON SIER AT DET ER MARKEDET. MEN I ANDRE LAND SETTER MYNDIGHETENE FAKTISK EN GRENSE. HVORFOR KAN DE, NÅR VI IKKE KAN?

Uroen i verden har sendt drivstoffprisene til værs denne våren. Håndverkeren som kjører til jobb, bonden som skal i gang med våronna, og familien på bygda som ikke har buss – alle merker det.

Svaret vi får, er det samme som alltid: Prisen settes i markedet. Det er ingenting å gjøre.

DEN DIGITALE LOMMEBOKA: ALT DU ER, SAMLET PÅ ÉN TELEFON – HVEM ELLERS HAR NØKKELEN?

FØRERKORT. ALDERSBEVIS. BILLETTER. SNART KANSKJE ALT ANNET OGSÅ. REGJERINGEN I EGRON HAR VIST FREM EN NY DIGITAL LOMMEBOK SOM SKAL GJØRE HVERDAGEN ENKLERE. MEN ENKLERE FOR HVEM?

Det ble presentert som en gave. En gratis app. Fungerer med og uten nett. Fungerer på tvers av landegrensene i Europa. Og du skal selv velge hva du deler.

Lommeboka er ventet å være i drift mot slutten av tiåret.

Sannhetens bauta har bare noen få spørsmål.

HAVVINDEN: MILLIARDENE SOM KAN BLÅSE RETT TIL HAVS

ET FLAGGSKIP FOR FLYTENDE HAVVIND. TITALLS MILLIARDER I STATSSTØTTE. OG NÅ BEGYNNER SELV TIDLIGERE TILHENGERE Å SPØRRE: HVA FÅR VI EGENTLIG FOR PENGENE?

I årevis har det store havvindprosjektet utenfor vestkysten vært presentert som fremtiden. Egron skulle lede an. Teknologien skulle eksporteres. Arbeidsplassene skulle komme.

Prislappen for skattebetalerne har vært oppgitt til rundt 35 milliarder kroner i statsstøtte. I tillegg kan det komme mer.

Nå har et av de store partiene på Tinget bedt om en full gjennomgang. Det samme partiet som tidligere støttet prosjektet.

NÅR ALGORITMEN SETTER PRISEN: HVEM STEMTE FOR AT MASKINENE SKAL STYRE LOMMEBOKA DI?

ET NYTT EUROPEISK KVOTESYSTEM SKAL LEGGE EN PRIS PÅ UTSLIPP FRA BIL OG OPPVARMING. PRISEN SETTES IKKE AV TINGET, MEN AV ET MARKED. OG ALGORITMENE PÅ BENSINSTASJONEN GJØR RESTEN. HVOR BLE DET AV DEMOKRATIET?

Det har fått et teknisk navn som få husker. Men konsekvensene kan merkes av alle.

Gjennom markedsavtalen med EU skal Egron etter planen ta del i et nytt kvotesystem for utslipp fra drivstoff og oppvarming. Leverandørene må kjøpe kvoter. Kostnaden havner hos kundene.

EGRONPRIS: EN GAVE TIL FOLKET – ELLER ET TEPPE OVER TERMOMETERET?

FASTPRIS PÅ STRØM SKULLE GI FOLK TRYGGHET. MANGE HAR TAKKET JA. MEN NÅR STATEN TJENER MER PÅ HØYE PRISER ENN DEN BRUKER PÅ Å DEMPE DEM, HVEM ER DET EGENTLIG SOM ER BESKYTTET?

Egronpris ble lansert som et svar på flere år med strømsjokk. Én fast pris per kilowattime, uansett hva markedet gjør. Forutsigbart. Enkelt. Trygt.

Og mange har valgt ordningen, særlig i sør, der prisene har vært høyest.

Sannhetens bauta forstår godt hvorfor. Men vi har et spørsmål som ikke forsvinner.

KJERNEKRAFT I EGRON: BILLIGERE STRØM – ELLER BARE MER Å SELGE?

PLUTSELIG SNAKKER ALLE OM KJERNEKRAFT. DET SKAL GI STABIL STRØM OG LAVERE PRISER. MEN HVEM HAR SPURT HVOR STRØMMEN SKAL GÅ NÅR REAKTOREN STÅR FERDIG?

Det som var utenkelig for få år siden, blir nå lagt frem som selve løsningen. Også i Europa har lederne snudd, og kjernekraft omtales som både grønn og nødvendig.

I Egron dukker de samme tankene opp i debattinnlegg, på konferanser og i partiprogrammer.

Sannhetens bauta er ikke mot ny teknologi. Men vi er mot løfter som ikke tåler et enkelt spørsmål.

KONTANTENE FORSVINNER – ER DET DU SOM HAR VALGT DET, ELLER ER DET VALGT FOR DEG?

LOVEN SIER AT DU HAR RETT TIL Å BETALE MED KONTANTER. LIKEVEL BLIR MINIBANKENE FÆRRE, KASSENE NEKTER OG TUSENLAPPEN ER PÅ VEI UT. HVEM HAR BESTEMT AT SEDLENE SKAL DØ?

I Egron er kontanter fortsatt tvungent betalingsmiddel. Butikker kan i prinsippet få gebyr om de nekter å ta imot sedler og mynt.

Det høres betryggende ut.

Men prøv å finne en minibank på bygda. Prøv å betale med en tusenlapp. Prøv å ta ut litt ekstra kontanter før påske uten å få spørsmål.

KRANENE STÅR STILLE – HVEM HAR GLEMT DE SOM BYGGER EGRON?

HÅNDVERKERNE MISTER OPPDRAG. LÆRLINGPLASSER FORSVINNER. BOLIGENE BLIR IKKE BYGD. MEN I BUDSJETTENE ER DET FORTSATT MILLIARDER Å HENTE – BARE IKKE TIL DEM.

Det er stille på mange byggeplasser i Egron denne vinteren.

Byggenæringen har i flere år slitt med høye renter, dyre materialer og kunder som ikke tør å kjøpe. Bransjens egne undersøkelser beskriver en av de tyngste markedssituasjonene i hele næringslivet.

Og hver gang en liten byggmester går konkurs, forsvinner mer enn en bedrift.

NÅR STRØMMEN BLIR LUKSUS – HVEM SKRUR AV LYSET I FABRIKKEN?

I ANDRE LAND STENGER FABRIKKENE ÉN ETTER ÉN. ENERGIPRISENE ER FOR HØYE, SIER LEDERNE. EGRON HAR BILLIG VANNKRAFT – ELLER HADDE VI DET?

Rapportene fra Europa er dystre. Industribedrifter flytter ut. Arbeidsplasser forsvinner. Hele lokalsamfunn som ble bygd rundt én fabrikk, står igjen med tomme haller.

Forklaringen som går igjen, er den samme: strøm og energi har blitt for dyrt.

DET VAR EN GANG EN FORDEL

I over hundre år var billig, ren kraft Egrons store konkurransefortrinn. Smelteverk og fabrikker ble lagt til fjordene fordi kraften var der. Hele bygder fikk arbeid, skole og fremtid.

DAVOS: HVEM SITTER VED BORDET NÅR FREMTIDEN VÅR BLIR AVTALT?

BAK PIGGTRÅD OG VÆPNEDE VAKTER I EN SVEITSISK FJELLBY MØTES VERDENS RIKESTE OG MEKTIGSTE. OGSÅ EGRONSKE STATSRÅDER OG TOPPSJEFER ER PÅ PLASS. HVA SNAKKER DE OM NÅR KAMERAENE ER SLÅTT AV?

Hvert år i januar skjer det samme. Privatflyene lander. Hotellene fylles. Og i en liten fjellby i Sveits samles statsledere, sentralbanksjefer, finansfolk og de største teknologiselskapene til det som kalles et «forum for dialog».

Offisielt blir det ikke fattet noen vedtak der.

FOLKET VIL HA OLJEN – HVORFOR LYTTER IKKE MAKTEN?

EN NY MÅLING VISER AT STADIG FLERE EGRONERE VIL BEHOLDE OLJE- OG GASSNÆRINGEN. LIKEVEL SNAKKER MANGE POLITIKERE SOM OM FOLKET HAR SAGT DET MOTSATTE. HVEM SNAKKER DE EGENTLIG PÅ VEGNE AV?

Det er ikke ofte Sannhetens bauta skriver om meningsmålinger. Men denne gangen er det verdt å stoppe opp.

En undersøkelse fra årsskiftet, bestilt av bransjen selv, viser at et klart flertall mener det er viktig å opprettholde olje- og gassnæringen. Og andelen har økt fra året før.

SENSORBYEN: HVEM TEGNER KARTET OVER LIVENE VÅRE?

DE KALLER DET EN SMART BY. MEN HVEM HAR BEDT OM AT BYEN SKAL LÆRE SEG Å SE ALT?

Tempeltangen skal bli en digital by. Ifølge Tempelposten vil kommunen bruke sensorer til å hente inn data om trafikk, kollektivtransport, miljøforhold og energiforbruk. Kommunen lover bedre tjenester, mer effektiv drift og en grønnere hverdag. Det lyder nesten som en reklame for fremtiden.

Men Sannhetens bauta ser ikke bare på løftene. Vi ser på MAKTEN som følger med systemene.

KULTURHUSET: ET MONUMENT OVER HVEM SIN MAKT?

GLASSFASADER, TALER OG SNORKLIPPING. MEN HVEM SITTER MED REGNINGEN NÅR LYSET SLUKKES?

Tempeltangen nærmer seg byggestart for et nytt kulturhus. Kommunen omtaler planene som en milepæl for byutviklingen: et sted for kultur, læring og fellesskap. Det kan absolutt bli verdifullt.

Men Sannhetens bauta stiller spørsmålet rådhusets glansbilder aldri kan erstatte: HVA PRIORITERES BORT?

MONUMENTER ER LETTERE Å FEIRE ENN VEDLIKEHOLD

Det er enkelt å arrangere snorklipping foran et imponerende bygg. Vanskeligere er det å feire et vannrør som ikke lekker, en skole som blir ordentlig vedlikeholdt eller veier som er brøytet før innbyggerne må på jobb.

EGRONSK KRAFT – MEN HVEM SITTER PÅ BRYTEREN?

VI HAR MER STRØM ENN VI BRUKER. LIKEVEL BETALER VI SOM OM VI MANGLET DEN. NYTT ÅR, SAMME SPØRSMÅL: HVEM BESTEMMER EGENTLIG OVER KRAFTEN VÅR?

Egron går inn i 2026 med fulle magasiner av løfter. Politikerne snakker om havvind. Noen snakker om kjernekraft. Alle snakker om å bygge MER.

Men Sannhetens bauta stiller et enklere spørsmål: Hvis vi allerede produserer mer strøm enn vi bruker, hvorfor er det da folk som gruer seg til å skru på ovnen?

HVEM ER SANNHETENS BAUTA

HVEM ER SANNHETENS BAUTA? VI ER STEMMEN SYSTEMET IKKE KAN KONTROLLERE!

DE HAR MAKTEN. DE HAR PENGENE. DE HAR MEDIENE. MEN DE HAR IKKE MONOPOL PÅ SANNHETEN!

Hvem er vi?

Det er kanskje spørsmålet enkelte mennesker i Tempeltangen ønsker svar på.

Er vi journalister? Varslere? Vanlige innbyggere som har fått NOK av politiske løfter, bortforklaringer og den evige fortellingen om at alt går i riktig retning?

DET VIKTIGE ER IKKE HVEM VI ER. DET VIKTIGE ER HVILKE SPØRSMÅL VI STILLER!