PRISEN PÅ PUMPA: ANDRE LAND STYRER DEN – HVORFOR IKKE EGRON?

DIESELPRISEN SPRINGER. BENSINPRISEN SPRINGER. OG REGJERINGEN I EGRON SIER AT DET ER MARKEDET. MEN I ANDRE LAND SETTER MYNDIGHETENE FAKTISK EN GRENSE. HVORFOR KAN DE, NÅR VI IKKE KAN?

Uroen i verden har sendt drivstoffprisene til værs denne våren. Håndverkeren som kjører til jobb, bonden som skal i gang med våronna, og familien på bygda som ikke har buss – alle merker det.

Svaret vi får, er det samme som alltid: Prisen settes i markedet. Det er ingenting å gjøre.

ET LAND SOM GJØR DET ANNERLEDES

I Kenya fastsetter myndighetene makspriser på drivstoff hver måned. Landet er ikke rikt. Det har ikke et oljefond. Men det har bestemt seg for at prisen på pumpa ikke bare skal være opp til markedet.

Sannhetens bauta sier ikke at Kenyas modell er perfekt. Men eksempelet viser én ting: DET ER MULIG Å VELGE.

EGRON – OLJENASJONEN SOM BETALER SOM ALLE ANDRE

Egron produserer olje og gass. Landet tjener enorme summer når prisene stiger.

Likevel betaler egronere på pumpa omtrent som om vi ikke hadde en dråpe selv.

Vi spør bare:

Hvem tjener på at prisene får løpe fritt?

Hvor mye ekstra tar staten inn i avgifter og merverdiavgift når drivstoffet blir dyrere?

Og hvorfor er det så vanskelig å få et klart svar på om noen spekulerer i krisen?

DISTRIKTENE BETALER MEST

I byen kan mange ta bussen, sykle eller gå. På bygda er bilen ikke en luksus. Den er en nødvendighet.

Høye drivstoffpriser er derfor ikke bare en kostnad. De er en skatt på å bo der det ikke går tog.

ER DET RETTFERDIG AT DE SOM HAR MINST VALG, BETALER MEST?

POLITISK VILJE ELLER POLITISK UNNSKYLDNING?

Når politikere sier at de ikke kan gjøre noe, mener de ofte at de ikke vil. Det er en forskjell.

Sannhetens bauta krever å få vite hvilke virkemidler regjeringen i Egron har vurdert – og hvorfor de har sagt nei.

Sannhetens bauta – vi ser etter det som skjer bak kulissene.