NÅR STRØMMEN BLIR LUKSUS – HVEM SKRUR AV LYSET I FABRIKKEN?

I ANDRE LAND STENGER FABRIKKENE ÉN ETTER ÉN. ENERGIPRISENE ER FOR HØYE, SIER LEDERNE. EGRON HAR BILLIG VANNKRAFT – ELLER HADDE VI DET?

Rapportene fra Europa er dystre. Industribedrifter flytter ut. Arbeidsplasser forsvinner. Hele lokalsamfunn som ble bygd rundt én fabrikk, står igjen med tomme haller.

Forklaringen som går igjen, er den samme: strøm og energi har blitt for dyrt.

DET VAR EN GANG EN FORDEL

I over hundre år var billig, ren kraft Egrons store konkurransefortrinn. Smelteverk og fabrikker ble lagt til fjordene fordi kraften var der. Hele bygder fikk arbeid, skole og fremtid.

Det var ikke tilfeldig. Det var politikk. Kraften skulle bygge landet.

ER DET FORTSATT POLITIKKEN? ELLER HAR NOEN BYTTET DEN UT UTEN Å SI FRA?

DEN USYNLIGE REGNINGEN

Når vind og sol skal stå for mer av strømmen, trengs det også reservekraft, lagring, nye linjer og systemer som balanserer nettet når været skifter. Alt dette koster.

Hvem betaler?

Prislappen på selve vindmøllen er bare starten. Resten havner på nettleia, i skattene og i prisen på varene vi kjøper.

Vi spør bare: Hvor mange av dem som lover «billig grønn strøm», har regnet med hele systemet?

HVA SKJER NÅR FABRIKKEN STENGER?

En fabrikk som legges ned, er ikke bare en linje i en statistikk. Det er en familie som må flytte. En butikk som mister kunder. En skole som mister elever.

HVOR LANGT KAN STRØMPRISENE STIGE FØR EGRONSK INDUSTRI GÅR SAMME VEI SOM DEN EUROPEISKE?

Har regjeringen i Egron en plan for dette? Hvilke bedrifter er mest utsatt? Og hvem følger med på hvor mange arbeidsplasser som allerede har forsvunnet i stillhet?

LÆR AV ANDRES FEIL

Andre land har vist oss hvor veien kan ende. Vi har fortsatt muligheten til å velge annerledes.

Men da må noen våge å stille spørsmålet høyt: ER KLIMAMÅLENE VERDT MER ENN ARBEIDSPLASSENE – OG HVEM FIKK BESTEMME DET?

Sannhetens bauta – vi ser etter det som skjer bak kulissene.