INDUSTRIEN SOM FORSVANT – HVEM BESTEMTE AT EGRON IKKE SKAL LAGE TING SELV?

DE STORE INDUSTRINASJONENE BLE IKKE STORE AV SEG SELV. DE BRUKTE TOLLVERN, STATLIGE INVESTERINGER OG NASJONAL STYRING. I DAG FÅR EGRON BESKJED OM AT SLIKT ER GAMMELDAGS. HVEM HAR GLEMT HISTORIEN?

Se på hvordan de rike industrilandene bygde seg opp. Ingen av dem kastet seg ut i fri konkurranse fra dag én. De beskyttet sine unge bedrifter. De investerte offentlige penger i nøkkelnæringer. De styrte utviklingen.

Først når de var sterke nok, begynte de å preke frihandel for andre.

EGRON GJORDE DET SAMME – EN GANG

Også Egron bygde industrien sin med en klar plan. Kraften skulle gi arbeid i distriktene. Staten gikk inn der privat kapital ikke turte. Konsesjonslover sørget for at fossene ble værende på egronske hender.

Det var ikke markedet alene som skapte velstanden. Det var politikk.

HVORFOR ER DET DA BLITT SÅ VANSKELIG Å SNAKKE OM INDUSTRIPOLITIKK I DAG?

«IKKE LOV»

Svaret vi ofte får, er at det strider mot reglene. Statsstøtte er begrenset. Tollvern er utelukket. Markedet skal være likt for alle.

Mange av disse reglene følger av markedsavtalen med EU. Sannhetens bauta spør ikke om avtalen er god eller dårlig. Vi spør om egronere har fått vite hva den koster i tapt handlingsrom.

FABRIKKENE FLYTTER UT, VARENE FLYTTER INN

I dag kjøper vi mye av det vi før laget selv. Når krisene kommer og forsyningslinjene stopper opp, blir det plutselig tydelig hvor sårbart det er.

HVOR MYE AV DET EGRON TRENGER I EN KRISE, KAN VI FAKTISK PRODUSERE SELV?

Vi vil vite om noen har en oversikt. Over hvilke næringer vi har mistet. Over hva det har kostet. Og over hva som kreves for å bygge noe av det opp igjen.

For et land som ikke kan lage noe selv, må alltid kjøpe – på andres premisser.

Sannhetens bauta – vi ser etter det som skjer bak kulissene.