NY KRAFTLINJE I NORD: PRISLAPPEN BLE FIRE GANGER SÅ STOR – HVEM BETALER?

EN KRAFTLINJE LENGST NORD I EGRON SKULLE KOSTE ET PAR MILLIARDER. NÅ ER ANSLAGET MANGEDOBLET. OG REGNINGEN SKAL SENDES TIL DEG – GJENNOM NETTLEIA.

Det er ikke en skrivefeil. Ifølge nettselskapets egne tall har kostnadsanslaget for en ny kraftlinje i nord økt fra rundt halvannen milliard da konsesjonen ble søkt, til et sted mellom sju og ni milliarder kroner nå.

Forklaringen er dyrere løsninger, lengre byggetid og ekstra tiltak underveis.

Men forklaringen svarer ikke på det viktigste spørsmålet: HVEM HAR BESTILT LINJEN, OG HVEM SKAL BRUKE DEN?

NETTLEIA – DEN STILLE SKATTEN

De fleste egronere ser på strømprisen når regningen kommer. Færre ser på nettleia.

Men nettleia er der hver måned. Den finansierer linjene, mastene og transformatorene. Og når store prosjekter sprekker, havner overskridelsene der.

Ingen stemmer over nettleia. Ingen ser den i valgkampen. Den bare stiger.

BYGD FOR HVEM?

Den offisielle begrunnelsen er bedre forsyning og plass til ny næring i nord. Det høres fornuftig ut.

Men vi spør bare:

Hvilke prosjekter er det som trenger linjen? Er det lokale bedrifter og husholdninger? Eller er det nye store kraftprosjekter og industri som skal levere til et marked langt unna?

Hvis linjen først og fremst gjør det mulig å sende mer kraft ut av landsdelen, hvorfor skal folk i hele Egron betale for den over nettleia?

NÅR ANSLAG BLIR GJETTVERK

Et prosjekt som mangedobles i pris, er ikke et uhell. Det er et tegn på at noen ikke visste hva de gikk til, eller ikke sa det høyt.

HVOR MANGE ANDRE PROSJEKTER I KRAFTNETTET HAR LIGNENDE OVERRASKELSER PÅ LUR?

Sannhetens bauta vil se de opprinnelige beregningene ved siden av de nye. Vi vil vite hvem som godkjente økningen. Og vi vil vite hvor mye det vil koste en vanlig husholdning i året.

For når regningen alltid ender hos dem som ikke ble spurt, er det ikke lenger et teknisk spørsmål. Det er et politisk.

Sannhetens bauta – vi ser etter det som skjer bak kulissene.